Velsignelsens Vei

Kraften i å velsigne med ord

Som Jesu etterfølgere er vi kalt til å velsigne andre gjennom handlinger og gode gjerninger. Men det er også viktig å bruke ordene våre aktivt i velsignelse:

"Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp, urettferdiges tunge legger den i grus."
(Ordspråkene 11:11)

Dette verset viser hvordan våre ord har kraft til å skape forandring. Å velsigne betyr "å tale vel om", og Gud ønsker at vi skal tale velsignelse inn i mennesker, fellesskap og samfunn.

Opp gjennom hele Israels historie har velsignelse vært en naturlig del av hverdagen. Prestene hadde et spesielt kall til å velsigne folket (4. Mosebok 6:24–26), men alle israelitter velsignet hverandre, blant annet gjennom hilsenen Shalom aleichem. Fedre velsignet barna sine, og folk velsignet lokalsamfunnene sine (1. Mosebok 47:10, Nehemja 11:2).

I Det nye testamentet ser vi at Jesus velsignet barna som kom til ham (Markus 10:13–16) og disiplene idet han ble løftet opp til himmelen (Lukas 24:51). Vi er kalt til å følge i Jesu fotspor – å elske våre medmennesker og velsigne dem!

Velsignelse i praksis

Å begynne å velsigne andre er ikke komplisert, og det kan også utvikle seg til en god vane, og en livsstil. Vi lar den Hellige Ånd lede oss til å velsigne mennesker vi møter. En enkel måte å forstå det på, er å se på oss selv som en takrenne: Vi tar i mot det vi kjenner Gud gir oss – og lar det ‘renne over’ på personen(e) eller stedet vi velsigner. Derfor starter vi med å være stille og lytte til den Hellige Ånd for å høre/se/gjenkjenne om Gud taler og gir et ord, et bilde eller en fornemmelse om noe personen eller stedet vi velsigner trenger spesielt. Her er noen enkle måter å praktisere det på:

1. Vær stille og lytt til den Hellige Ånd.
   Det er ikke et strev eller noe vi skal få til, men alle som tror på Gud, kan høre fra Ham! Ofte kommer et ord eller bilde veldig intuitivt og av og til overraskende på oss. Det kan også være at noe du har tenkt på i løpet av dagen, eller et ord du fikk for noen dager siden, er til en konkret person som du i denne stunden får muligheten til å velsigne.
   
   

2. Velsign enkeltpersoner.
   Etter å ha vært stille en liten stund, kan du si: 

"Jeg velsigner deg i Jesu navn med [fred, styrke, glede, eller noe annet]."

Ikke vær redd for å si noe ‘feil’. Hvis du deler et bilde eller et ord, kan du spørre personen etterpå om det ga mening. Dersom det ikke ga noen gjenklang er det helt greit. Vi øver og vi prøver, og erfaringen er at mange mennesker har blitt velsignet ved at noen turte å dele det de fikk.

3. Velsign ditt lokalsamfunn.
   Eksempel: 

"Far, vi velsigner [skolen, nabolaget, arbeidsplassen] i Jesu navn, med [fred, rettferdighet, glede, eller et ord/bilde]."

Selv om vi ikke kan se umiddelbare resultater eller svar på bønnene våre, så kan vi stole på at Gud hører vår velsignelsesbønn og at ‘byen blir bygd opp’ når vi velsigner den (Ordspråkene 11:11).

4. Øv sammen med andre.
   Samle dere i små grupper på tre. To velsigner den tredje. For eksempel: 

"Jeg velsigner deg i Jesu navn med [mot, glede, eller lignende]."

Husk på bildet med takrenna, og bruk litt tid på å være stille før dere ber for neste person. Vi øver på å lytte og gi videre det vi får. Rotér slik at alle får muligheten til å gi og motta velsignelser.

Lokal velsignelse påvirker omgivelsene

Når to eller flere samles for å be og se Guds rike bryte frem, kan det bli starten på et lokalt bønnehus. Ved å velsigne lokalsamfunn, skoler, arbeidsplasser, nabolag, venner og familie, bringer vi Guds fred og velsignelse inn i vårt nærområde. På den måten kan vi være med å se hans vilje skje på jorden.